This database contains information about family originating with myself and my direct ancestors, but as I also register relations by marriage a large number of individuals are not related by blood but still qualifies as family by marriages. I started my genealogy work in 2007. I had information about all my grandparents and great grand parents but as I came across information and sources about their siblings and furthermore their children and families the database has continued to grow and now consists of 21,170 individuals.
Originally I concentrated geographically on Fåberg in Hedmark, Ørje in Østfold, Tvedestrand in Aust-Agder and Blaker in Akershus. As new sources have become available, in digital form and on-line, it has become much easier to research wider geographically and also abroad.
The most common birth places in the database are:
Since I published my database on this web site many people unknown to me are making contact and after establishing that we indeed are related I have received stories, facts, tips and information. I am ever so grateful for the contributions and this was exactly what I was hoping for by publsihing the data.
Privacy is important to me and most people and only information about deceased individuals are publicly available. If you are related to someone you find on these pages, you may request access to the database by registering for a user ID. You ned to be represented in the database yourself to gain access so if you find one of your ancestors here you need to provide any missing information about the generations between them and yourself.
The most recent update to the database was September 25, 2023.
If you have comments or questions, please contact Thomas Rindal.
Bilder og fotografier som blir vist på dette nettstedet kan ikke uten videre benyttes fritt. Dette gjelder også for og på andre lignende nettsteder for slektsforskning. Rettighetene til fotografiene tilhører fotografen eller andre rettighetspersoner. Fotografiene er merket med "vannmerke" for å indikerer hvilket nettsted det er publisert på. Av rettighetsmessige årsaker er bildene også beskyttet mot direkte linking fra andre nett-tjenester. Fotografier med vannmerke fra thomas.rindal.name bes fjernet fra andre sider dersom det ikke er innhentet samtykke fra rettighetshaveren.
Norge hadde ingen offisiell rettskrivning før i 1885. Før dette er de aller fleste skriftlige kildene gestaltet av geistlige og myndighetspersoner som var utdannet i Dansk språk ved lærestedene i København. Mange nordmenn kunne ikke lese eller skrive før den første Lov om Allmueskoler på landet kom i1827. I de skriftlige kildene er det derfor benyttet mange skriftformer og de som skrev i for eksempel kirkebøkene skrev på "sitt" språk og gjerne da etter muntlige kilder. Når informantene i tillegg snakket ulike dialekter forstår vi at det som er skrevet i kildene ikke nødvendigvis er rett eller galt.
Jeg har i endel tilfeller tillatt meg og normalisere/modernisere navn funnet i kirkebøkene. Der hvor det finnes moderne kilder har jeg brukt disse. Spesielt der hvor kilder finnes for hvilket navn personen har benyttet i nyere tid ved for eksempel dødsfall eller gravminner.
Den første navneloven kom i 1923 og påla alle å ta et fast etternavn. Før dette ble patronymikon benyttet på landet mens ordningen med fast etternavn bredte om seg i byene og etterhver også andre steder mot slutten av 1800-tallet. Jeg har benyttet patronymikon, enkelte steder sammen med gårdsnavn, i de fleste tilfeller før 1923.
For stedsnavn er det en anerkjent "regel" at man skal benytte nåtidens stedsnavn slik at lesere enkelt kan relatere seg til dagens geografi. Jeg har imidlertid benyttet Kristiania (historical) for Oslo for hendelser før navneskiftet i 1925 samt Aker (historical) før kommunesammenslåingen. Ved folketellingene har jeg i de fleste tilfeller benyttet det som ligger nærmest opp til dagens kommuner med unntak av enkelte steder som i ettertid er slått sammen. Dette er dog ikke gjort konsekvent ettersom jeg har endret form etterhvert som jeg har fått større innsikt i genealogisk praksis.
Kilder er en vesentlig del av slektsforskningen. Det er viktig å dokumentere opplysninger og fakta med kilder.
Flere av de tjenestene som finnes tilgjengelig på internett, både kommersielle og private inneholder mye fakta som ikke henviser til kilder. Det betyr ikke at opplysningene er underbygget med kilder men at det mangler henvisning til kilder.
Jeg har vist mine kilder, med unntak av en del private kilder som jeg har følt behov for å beskytte av personvernhensyn.
Imidlertid opplever jeg at data fra denne slektsbasen blir benyttet uten å henvise til primærkilder eller eventuelt denne basen som kilde.
Jeg har derfor besluttet å begrense visningen av flere kildereferanser. Offentlige primærkilder som kirkebøker og folketellinger hvor jeg lenker til offentlige tjenester som for eksempel digitalarkivet vil fortsatt være synlige for alle besøkende. Andre kilder må man heretter være innlogget bruker for å kunne se.
Jeg håper på fortåelse for dette.
